Forskjeller fra dyr til dyr
Oppbygningen av muskler er forskjellig fra dyr til dyr, noe som gir forskjellig fettmarmorering (isprengt fett i muskelen)
med dertil varierende næringsinnhold.
En generell deklarering av næringsinnhold kan derfor gi feil informasjon i forhold til det produktet du har kjøpt. Som eksempel kan nevnes at for bacon vil nærings-innhold variere fra den ene enden av baconsiden til den andre. En kotelett
uten fettrand er magrere enn en kotelett med mye fett på.

“Siste forbruksdag”eller “best før”?
Mange kjøttprodukter er ikke farlige etter holdbarhetstidens utløp, Mattilsynet har derfor valgt å skille mellom to ulike
former på merking av holdbarhet.

Best før
Produkter hvor vi ikke ser noen mattrygghetsrisiko ved at produktet blir spist etter holdbarhetstidens utløp, merker vi med “Best før”. Enkelte produkter kan være like gode etter holdbarhetstidens utløp, for eksempel vil biffer og fileter av storfe være mørere og utvikle finere modningssmak, jo eldre de er (innenfor visse grenser).

Siste forbruksdag
Produkter som skal eller kan spises uten varmebehandling hos forbruker merkes med “Siste forbruksdag”(med unntak
av spekevarer).

For mer informasjon, se www.mattilsynet.no